Utvalgt på Nærbø

– Vi bruker bibelske ord og ønsker ikke å bli oppkalt etter en mann, sier Asbjørn Berland (23) til Sambåndet.

Vi sitter i stua hans på Nærbø, bare noen hundre meter fra lokalet som menigheten leier i Nærbø sentrum. Den andre av forsamlingens eldste, Martin Hjellvik (26), er på utenlandsreise.

– Slik vi oppfatter det, blir kalvinismen misforstått. Det er bare unntaksvis at folk forstår hva det er, sier Berland.

Fem hovedpunkter.

Sambåndet ber Asbjørn Berland avklare eldstebrødrenes forhold til de fem hovedpunktene i den kalvinistiske læren (se sak med Torgeir Lauvås): Totalt syndeforderv, ubetinget utvelgelse, begrenset soning, uimotståelig nåde og de helliges utholdenhet.

– Jeg tror dette er bibelsk, men det er viktig å forstå punktene, sier Berland.

På det mest sentrale punktet, om utvelgelse, understreker han følgende:

– Vi tror ikke at Gud styrer mennesker til fortapelse. Den enkelte av oss mennesker har et ansvar for å tro og omvende oss. Vi har en vilje. Samtidig tror vi ikke at alle er utvalgt til frelse, sier Berland.

«Lettvint».

På det siste av de fem nevnte punktene, «de helliges utholdenhet», avviser Berland det han beskriver som en «lettvint lære» fra USA om at Gud bevarer uansett («en gang frelst, alltid frelst»), og at kristne dermed kan leve i synd:

– Sanne kristne vil bære frukt. Dersom du aksepterer synd i livet ditt uten noen gang å omvende deg, er du trolig ikke frelst, sier Berland.

Nyanserer.

Ett av punktene har Berland behov for å nyansere for egen del, og det gjelder «begrenset soning». Det forklares slik at forsoningen ved Kristi død bare gjelder for syndene til dem som Gud har bestemt seg for å frelse.

– Vi har ikke noe om begrenset soning i vår trosbekjennelse og vil nok aldri forkynne om det i menigheten. Jeg har forståelse for at kristne kan ha ulike syn på dette punktet og ser ikke noe poeng i å bruke mye tid på å krangle om det. Poenget er at Jesus døde en stedfortredende død der han utslettet synden slik at alle som tror på ham, går fri fra Guds straff.

Utvelgelse.

Dermed er vi midt inne i bibeltekstene. Berland siterer utenat fra Efes 1,4-5 (bibelsitater er fra 1988-oversettelsen): «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter hans nådes rikdom.» Dette avsnittet utlegges av kalvinister som at noen er forutbestemt til frelse.

– «Oss» i disse to versene refererer til de kristne som Paulus snakker til, anfører Berland.

Eldstebroren viser også til Matt 22,14, der Jesus – i lignelsen om kongesønnens bryllup, sier: «For mange er kalt, men få er utvalgt.» Videre i Apgj 13,48b: «Og de kom til tro, alle de som var utsett til evig liv.»

– Det er snakk om få relativt sett, og disse er bestemt til evig liv, som 2011-oversettelsen av Apgj 13,48 uttrykker det, sier Berland og kommer inn på punktet om «totalt syndeforderv»:

Trellbundet vilje.

– Med mindre Gud gjør et verk i oss, vil vi ikke kunne respondere på hans kall til frelse, fordi vi ikke i oss selv søker Gud. Det står at «vi elsker fordi han elsket oss først» (1. Joh 4,19) og «dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere» (Joh 15,16). Det er Gud som tar initiativet. Også Luther lærte at menneskets vilje er trellbundet. Og det var syndefallet som gjorde det slik, anfører Berland.

Han vender tilbake til Efes 1, nå i vers 3, der Paulus bryter ut: «Lovet være Gud».

– Paulus begrunner lovprisningen med forutbestemmelsen og utvelgelsen, så dette skulle altså være en kilde til lovprisning blant oss, sier Berland.

Sambåndet viser til at det i Joh 3,36 er brukt uttrykket «den som ikke vil tro».

– Bibelen setter oss flere steder på valg, men den lærer ikke at vi av egen fri vilje kan omvende oss, svarer Berland.

Han viser her til Apgj 11,18 («Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet» og Fil 1,29 («idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham»).

– Vi er enig i at hver enkelt må ta et valg. Men det er ikke din bestemmelse som er utløsende. Gud må gi deg omvendelsen, slik at du kan tro. Du blir frelst fordi Gud gir deg troen, sier Berland.

Ansvar.

I Kilden menighet tar de likevel avstand fra det Berland kaller «hyperkalvinister», som lærer at man bare må sitte og vente på at Gud skal gi omvendelse og tro:

– Vi tror det er viktig med det evangeliske kallet til frelse og tro. Den enkelte har et ansvar.

Ny-kalvinisme.

Sambåndet spør om distinksjonen mellom kalvinister og ny-kalvinister. Berland svarer at det tidligere var vanlig at kalvinister var presbyterianere (barnedøpere), mens det er mer vanlig blant ny-kalvinister å praktisere troendes dåp, slik Kilden menighet også gjør. Uttrykksform er også litt mer moderne, og en bruker mer moderne teknologi.

– Samtidig er det på sin plass å si at kalvinisme ikke er en konfesjon, men et syn på frelsen, framholder Berland.

Blant utenlandske forkynnere som har påvirket eldstebrødrene mest, nevner han John Piper, Paul Washer og John MacArthur.

– Jeg tror Gud har gitt oss lærere til menigheten, og at Gud bruker disse. De har vært oss til inspirasjon og gjort Skriften mer forståelig for meg, sier Berland.

Han understreker at de holder fast på prinsippet om «Skriften alene», men at det kan være ting man har bruk for å bli vist av andre.

– Noen sier de er redd for å bli påvirket av Kilden Menighet. Men dersom man har tillit til Skriften, er det jo bare å sammenligne forkynnelsen med den, sier Berland.

Menighet.

Sambåndet spør hvorfor de to har etablert menigheten på Jæren, «midt i bibelbeltet».

– Vi kjente en del som ikke hadde en menighet å gå i, men som ønsket det og som ikke fant det på bedehuset. For min egen del ville jeg kjent meg utfordret av å være i en menighet som trodde på frelse i dåpen, for eksempel, sier Berland.

Han viser til at man i sistnevnte tilfelle da enten måtte ha akseptert at man ofte var uenig, eller man måtte ha prøvd å endre på ting. Ingen av delene er å foretrekke, og da er det bedre – også for kristen enhet – å starte for seg selv, resonnerer han.

– Vi legger også vekt på måten menigheten er organisert på – at den ledes av eldste, sier Berland.

Menn og kvinner.

Dermed er vi også inne på temaet funksjoner og kjønn. I Kilden menighet er det bare menn som kan være eldste, og det skal være flere menn. De som er eldste, har en hyrdefunksjon.

– På noen bedehus er det for flatt og utydelig hvem som er eldste, mener Berland.

Eldstebroren i Kilden mener menigheten også må ta oppgjør med synd, at den altså praktiserer menighetstukt.

Når det gjelder menns og kvinners tjeneste, bekrefter Asbjørn Berland at de mener kvinner ikke kan være taler på møtene i menigheten. Han viser til at tidligere bibellærer Øivind Andersen var enig i et slikt syn. Den bibelske begrunnelsen hentes fra 1. Kor 11 og 14.

– Når det står at kvinnen skal tie i forsamlingen, tror vi det betyr at de ikke skal utøve læreautoritet. Og vi mener at de som står bak en talerstol, utøver slik autoritet. Samtidig er et av kravene til en eldste at han skal være i stand til å forkynne, men også menn som ikke er eldste, kan forkynne, presiserer Berland.

Kvinner kan likevel bære fram et enkelt vitnesbyrd også i Kilden menighet, og – utfra Titus 2,4 og Kol 3,16 – tale til andre kvinner og barn.

– I 1. Kor 11,5 står det, indirekte, at kvinner kan «be eller tale profetisk» dersom de dekker til hodet sitt. Hva tenker du om det?

– Her er det uansett ikke snakk om vanlig tekstutleggelse, mener Berland.

Råd fra USA.

På menighetens nettsted står det at Kilden er «offisielt tilknyttet Providence Gospel Church og Don Currin». Dette er en baptistisk kirke i Alabama, USA.

– Don Currin er pastor der, og vi får en del råd fra ham. Vi har ikke funnet noen tilsvarende person i Norge, men han er likevel ingen biskop for oss, understreker Berland.

Currin besøker en gang i året Norge for å delta på konferansen «Tilbake til Guds ord» på Holmavatn ungdoms- og misjonssenter på Høg-Jæren i januar.

– Dette er ikke kalvinistisk konferanse. Den arrangeres av en forkynner i NLM, Bjørn Storm-Johansen. I fjor var eksempelvis Johannes Kleppa forkynner på konferansen. Vi er opptatt av enhet og å kunne samles alle som ønsker å være bibeltro, sier Berland.

Økonomi.

Asbjørn Berland i menighetslokalet på Nærbø

Kilden menighet får ikke økonomisk støtte fra USA. Husleien på 5000 kroner i måneden dekkes ved at de om lag 20 medlemmene oppfordres til fast givertjeneste.

– Vi holder på å registrere oss offentlig og kommer kanskje til å søke om statsstøtte, men vi tror det er bibelsk å gi til menigheten. Det handler ikke om tiende, men om å forvalte penger på en god måte. På sikt kan det også være mulig med ansatte. Det er bibelsk at eldste skal kunne ha mulighet til å leve av å være eldste, sier Berland.

Vilkår for enhet.

De fleste i menigheten er under 30 år gamle, og det er også noen barnefamilier blant de faste. Eldstebroren sier de er åpne for samarbeid med andre, og at de har hatt gode samtaler med pastoren i pinsemenigheten Betel på Nærbø.

– Vi ønsker enhet og vil gjøre det vi kan for å oppnå det, men vi går ikke til andre for å prøve å rekruttere medlemmer.

Vilkår for samarbeid er at den aktuelle menigheten eller forsamlingen «har evangeliet rett», som Berland uttrykker det, og tror at Bibelen er Guds tilstrekkelige Ord for oss.

– Med andre ord at du tror Bibelens evangelium om at du er erklært rettferdig av Gud ved tro på at Jesus sonte din synd, og ikke ved dine egne gjerninger, utdyper Berland.

Fem punkter på nettstedet til Kilden menighet definerer dette nærmere, og Asbjørn Berland fastslår at Kilden ikke kan samarbeide med katolikker, fordi han mener de tror på et annet evangelium.