ANSETTELSER: Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på eksempelvis samlivsform ved ansettelser i bestemte stillinger. ILLUSTRASJONSFOTO: Clayton Cardinalli/Unsplash

Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser

Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på blant annet samlivsform ved ansettelser.

Det går fram av en ny veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD) om ansettelser ved kristne friskoler og andre livssynsskoler med godkjennelse etter friskoleloven.

Behov

Veilederen ble «fastsatt» av KD 30. juni og sendt til Utdanningsdirektoratet med oppdrag om å gjøre den kjent for skolene. 

I den 12 siders veiledningen anerkjenner KD at «mange friskoler» godkjent på grunnlag av livssyn, «kan ha behov for å stille religiøst begrunnede krav til enkelte ansatte». Veilederen vil, ifølge KD, også være til nytte for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler.

I veilederen understrekes det at «ikke alle forskjellsbehandling er diskriminering», og at det «kan være legitime grunner til å behandle folk forskjellig». Dersom forskjellsbehandlingen kan anses «saklig, nødvendig og forholdsmessig» – alle disse tre kravene må oppfylles – kan man forskjellsbehandle. 

Saklig

Religiøst begrunnet forskjellsbehandling «kan være saklig», påpekes det i veilederen. Det må dreie seg om forhold som «har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Hva som er «religionsutøvelse», «må bedømmes utfra det enkelte trossamfunns lære», utdypes det.

Nødvendig

For det andre må altså forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Det betyr at forskjellsbehandlingen må «bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen». 

Forholdsmessig

Krav om forholdsmessighet betyr at den virkningen som forskjellsbehandlingen får i form av eksempelvis «ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., skal tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis».

Ansettelser

I henhold til paragraf 30 i likestillings- og diskrimineringsloven kan arbeidsgiver innhente opplysninger om «etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Å innhente opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn «er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet».

Avgjørende betydning

I et arbeidsforhold er det bare tillatt med forskjellsbehandling «dersom det er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, det vil si de konkrete arbeidsoppgavene». Dette kravet kommer i tillegg til de tre som er nevnt ovenfor. Det betyr at det er snevrere adgang til å forskjellsbehandle i arbeidsforhold enn på andre samfunnsområder, påpeker veilederen.

Under henvisning til religionsfriheten skriver Kunnskapsdepartementet at «trossamfunn kan ha en videre adgang til å forskjellsbehandle enn andre virksomheter, fordi religiøs lære kan være en saklig grunn for forskjellsbehandling». 

Stillinger

Stillinger som «religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn» er de som lettest faller inn under lovlig forskjellsbehandling ved ansettelser. Men vilkårene «kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn og i virksomheter som har et religiøst formål». Kravet er at det «godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold». 

Religionsutøvelse

Muligheten for forskjellsbehandling gjelder bare for «den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Når det gjelder hva som er «religionsutøvelse», nevner veilederen «fastsettelsen av tros- og livssynssamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester». 

«Krav om samlivsform vil ikke kunne stilles til alle i virksomheten», understrekes det i veilederen, men til «enkelte helt bestemte stillinger». I barnehager og skoler vil dette «kun være stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen». I veilederen utdypes dette med at «ved hver enkelt ansettelse må det gjøres en konkret vurdering» av om kravene som er nevnt ovenfor, er oppfylt.

Seksuell orientering

Når det gjelder seksuell orientering, skal det vurderes om dette er av «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Interessant nok utdyper Kunnskapsdepartementet dette slik: «For eksempel er det ikke lov å forskjellsbehandle en person på religiøst grunnlag (…) dersom person ikke lever ut en seksuell orientering som bryter med etikken i den religiøse læren». Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv.  

Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv

 Formålet med stillingen

Forskjellsbehandling kan være lovlig «i situasjoner der formålet med stillingen er å delta i elevens arbeid med den kristne tro og fremme skolens formål». Veilederen viser til eksempler fra Likestillings- og diskrimineringsombudet:

  • De ansatte skal være rollemodeller og skolens representanter for elevene
  • Stillingen inngår i skolens ledelse – og ledelsen har et særlig krav om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsetninger når det gjelder skoleutvikling
  • Den ansatte skal ha personlig kontakt med enkeltelever, delta i skolens forkynnelse (for eksempel ha andakter og delta i utviklingen av skolens kristne identitet)
  • Den ansatte har en viktig rolle som sjelesørgere for elevene.

EU-regler 

Veilederen ser også på hvordan EU-reglene er. I EUs rammedirektiv (2000/78/EF). I artikkel 4 nr. 1 gir direktivet et unntak når det gjelder religion/livssyn og seksuell orintering (unntaket gjelder også nedsatt funksjonsevne og alder): » (…) den pågjeldende egenskab på grund av karakteren af bestemte ervhervsaktiviteter eller den sammenheng hvori sådanne aktiviteter udøves, udgør et regulært og avgørende ervhersmessigt krav, forudsatt at målet er legitimt og står i rimelig forhold hertil.»

EU-domstolen har slått fast at det er egenskapen som er knyttet til begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, som er det avgjørende, ikke begrunnelsen i seg selv.

Lettere for trossamfunn

Artikkel 4 nr. 2 åpner for at medlemsstatene kan opprettholde bestemmelser som gir kirker og andre organisasjoner som baserer sin etikk på religion eller tro, adgang til forskjellsbehandling.  » (…) kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, og som handler i overenstemmelse med den nationale forfatning og lovgivning, kan kræve af personer, der arbejder for dem at de har en redelig innstilling til og er loyale over for organisationens etikk.» Nr. 2 er lempeligere enn nr. 1. Ifølge veilederen er det for å gi trossamfunn en noe videre adgang til å ansette personer som har tilknytning til deres egen religiøse overbevisning, enn hva som framgår av nr. 1.

Norge har valgt å gjennomføre dette direktivet selv om det ikke er en del av EØS-avtalen.

Kjønn

EU har også et likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF). Artikkel 14 nr. 2 har et punkt om forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn: «… ulige behandling, der er baseret på et kønsspecifikt træk» er tillatt dersom det, «på grund af de pågældende ervhvervsaktiviteters art eller den sammenhæng, hvori de udøves» oppfyller de samme formuleringer som i rammedirektivet ovenfor.  Som i det norske regelverket, må unntaket knyttes til konkrete arbeidsoppgaver eller funksjoner som ligger i stillingen. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen.

Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis (KFF)

– Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis, skriver Kristne friskolers forbund (KFF) blant annet på sin nettside.

Gjennestad

Sambåndet har siden våren 2019 vært oppmerksom på at utdanningsmyndighetene har arbeidet med en slik veileder. På spørsmål viste daværende statssekretær i KD, Tom Erlend Skaug (H), til en sak ved Gjennestad videregående skole tidlig i 2018 som den direkte bakgrunnen.

– Saken reiste spørsmål om regelverket for friskoler når det gjelder ansattes samlivsform. Den viste at det kan være behov for å veilede godkjente friskoler om forståelsen av relevante bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven og betydningen av disse for friskoler, skrev Skaug i en e-post til Sambåndet 15. mars 2019.

Rektor

Ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole i Sandefjord sa rektor opp stillingen fordi han ville gifte seg med en mann. Han vurderte det slik at han dermed kom i strid med verdidokumentet til eieren. Dette ble tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillingen som «rent administrativ» og sa at det da ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven.

Hele veilederen, inkludert eksempler på praksis fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan leses her.    

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.